søndag 15. mai 2016

Løping

Jeg er ikke en sånn skikkelig løper, som trener for ulike løp og jobber mot halvmaraton og sånn. Absolutt ikke. I det hele tatt. Likevel, jeg liker å løpe. Siden før jul har jeg vært i gang, og jeg slår stadig noen personlige rekorder. Noen ting har jeg oppdaget i løpet av disse månedene.


  1. Selv etter et løpeopphold på to-to og et halvt år, så var ikke formen så dårlig som jeg trodde. Nå  har jeg hatt løpeforbud fram til før jul, ikke treingsforbud, så jeg har gått mye, og trent, men ikke løpt. Men likevel, det var ikke så galt stelt til som jeg trodde
  2. Selvom det ikke var så galt stelt til med formen, så var det mange muskler som fikk kjørt seg. Jeg har vært mye støl for å si det sånn.
  3. Det er mulig å like å løpe på tredemølle. For å fortsette med løpinga da snøen kom, bestemte jeg meg for å forsøke meg på mølla, og jammen så gikk det. 
  4. Det går an å trene/løpe fordi man vil, ikke må, og plutselig blir det 2-3 økter i uka uten at man har tenkt så mye over det. Jeg har jobbet med å ikke planlegge for mye, men få denne løpinga til å bli en integrert del av hverdagen.
  5. Og i forlengelse av punkt 4, så har jeg også funnet ut at det går an å ha pause på fire uker, uten at det betyr at man gir seg, slutter eller ikke gidder mer. I dag fant jeg ut det, og det var morsomt å løpe i dag, og nå er jeg igang med å tenke løp inne i hodet igjen. 
  6. I enda en forlengelse av punkt 4 og 5, så har jeg funnet ut at etter en fire ukers pause (skadde og syke barn, helt borti natta sliten og en enorm arbeidsmengde), kan man faktisk fint løpe 4,35 km på 30 minutter. Og 3 km på 21 minutter. Detter er bra til meg å være, for det er der jeg er.
  7. Jeg får ikke til å løpe, gå, så løpe, gå, så løpe. Det går ikke. Jeg har funnet ut at jeg kan likevel løpe intervall så lenge jeg bare sakker farten veldig, men ikke gå. Det går ikke. Blir så tung i beina, og innmari demotivert fordi jeg blir så tung i beina, osv.
  8. Løpeformsmessig er jeg der at jeg løper 30 minutter sammenhengende, og jeg kan også løpe litt lenger, kanskje 5 km. Jeg er kjempestolt. Jeg har aldri vært en løper, og dette er overkommelige mål for meg. Målet er vel kanskje å løpe 5 km under 30 minutter etter hvert, og til slutt en mil. Og perse 3 km sånn en gang i mellom.
  9. Det funker å sende bilde og melding til ei venninne for å skryte. Vi gjør det til hverandre. Det forplikter litt, og så gir vi hverandre ros, og vi liker å få ros og skryt.
  10. Og så har jeg funnet ut at mange liker å løpe, og ikke minst snakke om det. Det blogges om løping til og med! Og jeg har flere kolleger som jeg kan spørre til råds. Det er artig. Og jeg kan si at jeg løper, og det er kulest av alt. 

lørdag 14. mai 2016

Leselørdag

I dag har jeg sendt avgårde resten av gjengen slik at jeg kan få lest meg opp til eksamen neste uke. Nå ser jeg verdien av å ha jobbet meg gjennom tre arbeidskrav gjennom semesteret, for jeg har mer oversikt enn jeg trodde. Jeg går ikke all-inn på denne eksamen, her gjelder det bare å få ståkarakter. Alt annet er bonus. Når man har en hel dag for seg selv til å lese, er det andre ting som også er fint å gjøre innimellom lesingen.


  • Drikke kaffe akkurat når jeg vil
  • Høre på P2, innmari mye fint på den kanalen
  • Ta en tur på butikken og bruke lang tid på å handle ikke så innmari mye
  • Spise god lunsj, helt i fred
  • Ta noen pauser og finne artige sider på nett
  • Ta en minilur
  • Ha en liten godteriskål som motivasjon ved bordet der jeg leser
  • Vaske litt tøy, det hoper seg opp
  • Sitte helt stille på verandaen en liten stund og bare nyte finværet
  • Se aller første episode av ER

tirsdag 10. mai 2016

Mamma i 12 år

I dag har jeg vært mamma i 12 år. Det har vært, og er, litt av en reise. 23 år var jeg. Jeg har et bilde av  meg med den lille bylten i armene. Jeg, sliten og dratt i ansiktet, med Weezer-t-skjorte, bleket hår og en liten bylt i armene. Det ble en røff start for eldstemann. Lungekolaps, infeksjon i den lille kroppen, og 8 dager på barneintensiv før vi kom hjem. Tøft, men likevel så føltes alt så naturlig. Jeg hadde nesten ikke skiftet en bleie, men vi kom inn i det. Lille familien på tre i en toroms på Torshov. Det føltes helt som det skulle. I 2007 ble vi en familie på fire, da flyttet vi til en treroms på Løkka. I 2014 kom sistemann, og nå er vi en skikkelig "A4-familie" med enebolig på landet, to biler, to jobber, gjeld og alt.

Jeg har fått tre flotte gutter, og det hele startet 10. mai 2004. Stort sett synes jeg det å være mamma er en skikkelig bra ting, og jeg både beundrer og digger gutta mine. Likevel, noen dager er det skikkelig slitsomt og jeg kan fortsatt ta meg i å lure på hva jeg holder på med. Det er jo skikkelig vanskelig! Men, så kommer det artige kommentarer, morsomme stunder og barnelatter. Helt til neste gang det krøller seg. Og sånn går det. I en evig runddans.


torsdag 5. mai 2016

På en fridag kan man

På en fridag, når man egentlig skal bruke store deler av dagen på å arbeide seg inn på ting man ikke har rukket på jobb, kan man også


  • Drikke mange kopper kaffe
  • Vaske badet
  • Rydde
  • Sette på, og henge opp vask
  • Spise eplekake
  • Se på dokumentarfilmer om etterkrigstidens Japan
  • Se på Skam
  • Sove lur opp til flere ganger
  • Ringe en venninne og skravle
  • Kose seg så mye man kan med familien
I dag har vært en sånn dag. En dag der man faktisk bare må gjøre noe annet. I det siste har det vært innmari mye, og når man ikke får pauser, ja da stopper det opp. I alle fall for meg. Når jeg sitter med jobbsaker, og det knyter seg i brystet, da må man bare skyve det litt unna og ta noen dager fri. Det gjør jeg nå, og så satser jeg på at jeg er klar på søndag slik at jeg rekker alle frister, og elevene mine får noe å holde på med på mandag.

tirsdag 3. mai 2016

Ting som skjer i mai

Mai er en travel måned, og det er mye må-gjøre i mai, men også litt lyst-gjøre er på lista.


  • Feire bursdag til eldstemann. Både familiebursdag, og barnebursdag. Hvis man kan kalle det barnebursdag når man blir 12. 
  • Gå på to foreldremøter, som jeg vet om, plutselig kan det komme en til.
  • Forberede og gjennomføre hjemmeeksamen en uke. 
  • Forberede skoleårslutt med alt det innebærer: Vurderinger, eksamensforberedelser, føring av standpunkt, osv. Heldigvis går det litt over i juni, og da starter eksamensperioden også.
  • Dra på etterlengtet hyttetur med en venninne. Det må vi få til.
  • Ha noen rolige fridager med familien. Vi planlegger en liten utflukt.
  • Være med på min første lesesirkel på jobb. Må bare få lest ut boka.
  • Ta meg en tur på det lokale hotellet og bruke SPA-anlegget igjen. Altfor lenge siden nå.
  • Være med lillemann å ta av gipsen. Vi satser på en skadefri og sykdomsfri mai. April har fart hardt med oss på den fronten. Lillemann gikk av seg gipsen rett og slett, to dager før den skulle av. 
  • Trene. Var flink helt til for et par uker siden. Må utnytte maiværet som er lovet oss å få kommet ut og løpt igjen. 

mandag 2. mai 2016

Ti ting om meg (som gjør meg til meg)


  • Jeg vokste opp på en liten plass, hvor jeg kanskje aldri helt fant plassen min, men likevel har røtter.
  • Siden jeg var syv-åtte har jeg alltid elsket bøker, og noen av mine beste leseopplevelser er fra ungdomstiden.
  • Jeg ble kaldt Astrid-redd-barna på barneskolen. En sterk rettferdighetssans og ønske om fred på jord bidro til det.
  • Da jeg var åtte fikk jeg reise til Sør-Afrika med mamma og mormor. Det var med på å vekke reiselysten og utferdstrangen som ligger i meg.
  • Jeg ble mamma første gang da jeg var 23. Midt i studietiden.
  • Byen står meg nær, og jeg er nok egentlig et bymenneske, selvom jeg bor på landet.
  • Da jeg bodde et år i Canada som 17-åring fikk jeg smaken for kaffe, og i dag må jeg ha kaffe hver morgen, ellers får jeg vondt i hodet.
  • På en måte er jeg sosial, men på en måte liker jeg meg godt i eget selskap. På jobb, eller blant gode venner, er jeg utadvendt og sosial, men i samlinger med en del nye folk, o.l., finner jeg ikke alltid plassen min. Small talk er ikke greia mi.
  • Da jeg var åtte bestemte jeg meg for å bli forfatter. Det er fortsatt en drøm, men jeg gjør dessverre lite for å realisere den.
  • Jeg har funnet ut at jeg liker å løpe, og jobber med å fortsette med å like det.